Den stille uken
Den stille uken er navnet til fastetidens siste uke, uken mellom Palmesøndag og Påskedag. Årets stille uke faller i uke-18 i den Etiopisk kalender.
Den stille uken er høytidelige markeringen av Jesus sin lidelse og død. I den kristne kirke tradisjonen blir denne perioden skildret som en sørgehøytid med tilsvarende sang, andakt og preg av fastetidens enkle liturgi. I den stille uken finner vi viktige dager som Skjærtorsdag – kjent som dagen for siste måltid og at Kristus vasket disiplenes føtter – Langfredag, dagen for korsfestelsen, og Påskeaften da Kristus hvilte i graven. Men natten til påskedag bryter gleden løs ved oppstandelsen fra døden.
Hosainna (Palmesøndag) er i kristen tradisjon feiringen av Jesu inntog i Jerusalem, søndagen før korsfestelsen og oppstandelsen. Ridende på et esel ble Jesus hyllet som en konge, og folk strødde palmegrener på veien til ære for ham. «Vær ikke redd, datter Sion! Se, din konge kommer, ridende på en eselfole. Dette skjønte ikke disiplene med det samme. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik.» Johannes 12: 15-16
I den Etiopisk ortodokse tewahedo kirke oppnevnt den 7. uken i fastetiden som «Nikodemus», det greske ordet for «seier». Nikodemus var fariseer og en av jødenes rådsherrer. Han var tiltrukket av Vår Herre, men våget ikke å besøke ham åpenlyst. Han pleier å komme til Vår Herre Jesus Kristus om natten og lærer bl.a. om Dåpens sakrament, den Hellige treenighet, mysteriet om inkarnasjonen og Oppstandelsens mysterium. Johannes 3:1-12. Denne uken læres det i vår kirke stort sett om Nikodemus sin personlighet. Nikodemus viste at han var ydmyk, hadde innsikt og var klar over sitt åndelige behov. Han var også modig vitner. Da fariseerne skulle arrestere Vår Herre forsvarte han med å si «Loven vår dømmer vel ikke et menneske uten forhør, før en har fått vite hva det har gjort?» Johannes 7-50-52
I den Etiopisk ortodokse tewahedo kirke blir den sjette søndagen i fastetiden kalt «Gebrher» som betyr «trofast tjener». En av de mange læringene som Vår Herre og Frelser Jesus Kristus lærte oss gjennom eksempler er det som står i Mattew 25:14-25. Denne uken læres det i vår kirke om gode og trofaste tjenere som blir rost og æret for deres tillit, mens på den andre siden at den som er motvillig og dårlig tjener anklaget og straffet av Herren.